Når tobeiningene mine kom hjem idag begynte hu de kaller marianne med noen skumle prosjekter... Jeg stakk ut etter å ha fått mast til meg så mye av den nydelige maten som tobeiningene mine kom hjem med, at jeg var litt uvel... Matmor sa jeg hadde meg sjøl å takke, men det var virkelig ikke jeg som satte fram all den maten... Uansett da jeg kom inn igjen var alle barna mine søkk borte... HJELP! Jeg ropte på dem og fant dem i denne rare boksen som var mors store prosjekt... I det store rommet med den store snakkeboksen i som de kaller stue.. Dette syns jeg ingenting om, men trur dere tobeiningene mine skjønte det? NEIDA! Men nå i kveld måtte vi bli enige for jeg hadde så mye melk at jeg bare gråt... Det var sinnssykt vondt! Og barna mine skreik av sult... Jeg fikk mast mor til å putte dem under senga igjen. :) men vet dere hva? Barna mine gikk plutselig hver sin vei og da rakna det for meg altså... Jeg hadde vondt og mor lurte på om jeg var sjuk... Hallo jeg hadde spreng! Men jeg skjønte tilslutt hvorfor mor hadde laget den esken og mor skjønte tilslutt at det eneste stedet den skulle stå, var oppi der hu sover... Og jeg er flink til å overbevise henne :) så nå er heldigvis barna mine mette og sover i etasjen over... Mens jeg ligger her på gulvet og endelig har det bra :) sov godt alle 2 og 4-beininger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar