Her er min førstefødte stolthet :) Litt minde enn noen av de andre, men det kjenner jeg var likegreit at det kom en liten først...
Skal prøve å unngå de ekle detaljene her, men jeg må si det var grusomt vond... jeg skreik, men tobeiningen min kunne ikke hjelpe meg.... her ser dere nr 1,2 og 3 :)
Jeg fikk tre stykker til, men det orka jeg rett og slett ikke... Så bare dytta jeg vekk... Dvs den siste får nok tobeiningen min aldri ro for... hadde hu telt feil, eller har jeg kvittet meg med den på dyriske vis? Hu har hvertfall leita rommet rundt etter den... Men her er mine søte små
Jeg har gjemt meg innerst under senga så bildene som matmor fortsatt insiterer på å ta, bærer litt preg av det... men stort sett lar hu oss være i fred under her da....
Er de ikke bare skjønne??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar